Vestlandsmøtet 2007:

Et lyspunkt i det våte

– Vi har lite å sutre over mener NTFs president, Gunnar Lyngstad. Her i samtale med BTFs nye formann, Hildur Cecilie Søhoel.

Regn, regn og atter regn. Det var Bergen ved innledningen til Vestlandsmøtet 2007. Riktignok påpekte en foredragsholder at det faktisk hadde vært opphold noen minutter ved ankomst første dag. Det rettet seg imidlertid raskt. Men mer enn 70 dagers sammenhengende våtvær hindrer ikke tannhelsepersonell på Vestlandet i å benytte anledningen til faglig og sosial oppdatering og påfyll. Kanskje øker behovet for å se og snakke med kollegene når det er mørkt og vått ute? For sjelden hører man slik høylytt summing som når det er pauser mellom forelesningene i den fullsatte foredragssalen på Hotell Norge. Det krevdes innsats for å bryte gjennom lydmuren for hver foreleser som ble introdusert.

Bergen Tannlegeforenings nye leder, som fortsatt kalles formann, Hildur Cecilie Søhoel, innledet åpningstalen på møtet med å orientere om situasjonen på fakultetet i Bergen, som nå går inn i et år med store utfordringer. Fortsatt er det ikke bevilget penger til nybygg, og sist høst var det så stor mangel på lærere at kliniske økter måtte avlyses. I februar blir det endelig avgjort om fakultetet skal slås sammen med Det medisinske fakultetet. Organiseringen av studentklinikken, som eventuelt skal skilles ut fra Universitet, skal også diskuteres. Og Bergensfakultetet er på nytt det eneste fakultetet som driver det ettårige kvalifiseringsprogrammet for tannleger med utdanning utenfor EU/EØS-området, kunne Søhoel videre fortelle.

NTFs president, Gunnar Lyngstad, som tradisjonen tro benyttet sin hilsen til Vestlandsmøtet til en kort oppsummering av status ved årets begynnelse, omtalte både den kommende stortingsmeldingen og trygd. Og han var optimistisk på standens vegne: – Økonomien i foreningen er god og det er stor deltagelse av kolleger både på landsmøtet og på sentrale og lokale kurs. Og det er stadig flere unge som stiller opp. Så vi har lite å sutre over, sa han. – Fortsatt er det ikke nok søkere til de offentlige stillingene i fylkene, men en stor andel av de nye studentene, ikke minst i Bergen, går ut i offentlig tjeneste når de er ferdige. Dette er viktig å dokumentere for å få fortgang i prosessen med fornyelsen av fakultet, mente han blant annet.

Fagprogrammet var, som alltid i Bergen, variert og interessant med forelesere både fra Sverige og Danmark i tillegg til lokale krefter. – Det er flere spørsmål enn svar, mente professor Bengt Övall som foreleste om Det reduserade bettet – hur bedöma – hur rehabilitera? – Estetikk er i dag en av de viktigste indikasjoner for behandling. Det kan fort bli en konflikt mellom det faglige og etiske på den ene siden og det estetiske på den andre siden når målet er å oppnå best mulig pasienttilfredsstillelse med minst mulig inngrep og best mulig prognose, sa han.

Professor Palle Holmstrup, som tok for seg de mest vanlige munnslimhinnelidelser, minnet om at sår som ser ut som after, kan være tannbørsteskader. Han understreket også at det er vanskelig å forutse i hvilke levkoplakier det kan utvikles kreft, og han anbefalte derfor å kontrollere non-homogene levkoplakier hver tredje måned.

Førsteamanuensis Ann-Katrin Johansson gav en utfyllende oppsummering av symptomer og behandling av de ulike typer spiseforstyrrelser, og psykolog Trond Haukedal presiserte at «man må ta vare på seg selv for å ta vare på andre». Mens tannlege Jørgen Buchgreitz kom med god trøst, og hjelp i fremtiden til alle som en eller annen gang ikke hadde fått «mandibularen» til å virke.

Totalt utgjorde det faglige programmet tre heldagskurs og to dager med forelesninger. I tillegg til utstilling og de nevnte fagfeltene var både amalgam og kompositt, traumer, protetikk, rotresorbsjoner og visdomstannproblemer dekket inn, og de knapt 400 deltakerne burde være godt faglig oppdatert til ny innsats i 2007. Festkomiteen hadde dette året laget en sprudlende og svært modifisert «gullrekke» for bankettdeltakerne som ikke fikk med seg fredagskveldens gullrekke på NRK. Og polonaisen? Den var lengre og flottere enn på mange år.

Tekst og foto:
GudrunSangnes